Tungtveiende grunner til å forebygge fedme

Ny forskning underbygger betydningen av forebygging av overvekt. Har du først blitt feit er det tilnæmet umulig å gå ned i vekt. Denne kunnskapen må få konsekvenser for hvordan vi som samfunn, enkeltmennesker og legestanden ser på og forholder oss til overvekt.

Folkehelsemeldingen er full av gode intensjoner, nå gjenstår utfordringa med å omsette dette i praktisk politikk. Det er mange faktorer som påvirker våre valg når et kommer til helse, mat og fysisk aktivitet. Noe handler om kunnskap, noe handler om pris og tilgjengelighet, noe handler om hvordan vi har det i livene våre.

Personlig brenner jeg for satsing på psykisk helse. Opplevelsen av et verdig liv, der en blir sett og anerkjent for den man er, ikke hva man kan, gjør og hvordan man ser ut. Et liv der evnen til å sette, opprettholde og respektere grenser og hverandre er en anerkjent verdi. Økt kunnskap om de kompliserte mekanismene knytta til utvikling av sykelig overvekt vil kunne bidra til bedre møter med helsevesenet der man får kvalifisert hjelp, ikke pekefingre og moralske formaninger om å ta seg sammen.

Økt fysisk aktivitet i skolen, gratis skolefrokost og en prispolitikk som legger til rette for valg som fremmer god helse er også viktig. Flere undersøkelser viser at det er en sammenheng mellom sosialøkonomisk posisjon og overvekt. Det gjelder både voksne, unge og barn. Overvekt og fedme er vanligere i familier med dårlig økonomi enn dem med god økonomi.

1 million nordmenn er overvektige, ca 10% av disse er definert som sykelig overvektige. Andelen overvektige barn og unge øker, norske gutter på 15 år er blant de minst fysisk aktive i Europa. I 2012 var 16% av norske 8-åringer definert som overvektige eller sykelig fete.

Om å bli veid og funnet for tung

I sosiale medier og riksmedia har det nylig versert en sak om veing av barn i regi av skolehelsetjenesten. Mange har engasjerte seg etter at foreldrene gikk ut og kritiserte måten dette ble handtert på. All sykelig overvekt starter med litt overvekt, derfor er LFO opptatt av forebyggende folkehelsearbeid i et bredt perspektiv. Vi har blant annet jobbet mye med folkehelsemeldingen som ble lagt frem i vår, fordi vi mener det er mange måter å forebygge vektproblemer på.

Det er utarbeidet nasjonale retningslinjer for arbeid med både overvekt i Norge. Landsforeningen For Overvektige var med som brukerrepresentanter i gruppen som utarbeidet retningslinjene. Disse retningslinjene er det Helsesøstre og øvrig helsetjeneste har å forholde seg til i sitt arbeid med temaet. De internasjonale måleenhetene for vekt er BMI, KMI, og brukes over hele verden. En kan mene hva en vil og ha mange andre målemetoder, men dette er de internasjonale måleenhetene som er i bruk. Derfor blir de også brukt i Norge.

Vi har også vært med å jobbe frem at vi igjen skal få veiing og måling av barn i skolealder som ett av flere forebyggende tiltak til vektproblemer og spiseforstyrrelser. Selv om mange av oss har opplevd den ekstreme belastningen som ligger i de gamle målemetoder der vi alle sto i kø og helsesøster formelig «ropte» ut kiloene så alle fikk vite vekten til alle. Nettopp derfor har vi vektlagt at det må være helt klare føringer for hvordan veiingen skal foregå – ikke offentliggjøring av vekt osv. Vi har også vektlagt at dersom barna er over eller under «normen» så skal foreldrene kontaktes og barnet følges opp på en god måte.

Pilotgruppen ble ledet av Lektor Gudbjørg Øen ved Høgskulen på Stord. Hun er ansvarlig for videreutdanning i arbeid med overvekt for voksne og for barn. Gruppen bestod av både 1. og 2. linje tjenesten som sammen jobbet for å finne gode rutiner for oppfølging, se på kompetansebygging, samarbeid mm. Gruppen så også på hva som kan gjøres for de som  utvikler overvekt eller undervekt i ung alder. Prosjektet fikk ikke videre midler, og ble avsluttet før en fikk utarbeidet gode rutiner mm; men det er laget rapporter som kan brukes til videre arbeid.

Dessverre vil det være barn som utvikler både over og under vekt, og det er viktig å fange opp disse så tidlig som mulig for å kunne gi best mulig hjelp og begrense problemene mest mulig. Så vil det være mange familier som får en ekstra time med kostveiledning hos helsesøster – kanskje mer et gode enn noe annet ?

Det som kommer nå med foreldre som går stort ut er dessverre et symptom på dagens bruk av sosiale media – og medias jakt på overskrifter i saker som bedre kunne vært dekket med faglig vinkling i utgangspunktet. Like mye som å veie barn og unge bør vi voksne veie våre ord på gullvekt før vi snakker om så alvorlige ting som barns kroppsbilde, identitet og selvfølelse. Må barna involveres i alt – eller skal de få lov å være barn og overlate offentlig korrespondanse til de voksne ? LFO har i sine uttalelser vært klare på at dette arbeidet skal involvere foreldrene og ha et helhetlig familieperspektiv, og at en må unngå å stigmatisere det ene barnet. For forskning slår fast at selv med de tilsynelatende samme rammebetingelser kan et barn i familien utvikle vektproblemer, en må derfor se på mer enn enkeltindividet.